Ineffektivitet er kostbart for skattebetalerne

De private velferdsleverandørene koster ikke skattebetalerne mer enn de offentlige. Samspillet offentlig-privat gir bedre tjenester – og besparelser.



Skrevet av: Heidi Nordby Lunde (H), stortingsrepresentant / Foto: Christopher Olssøn

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad skriver i DN tirsdag at privatisering er kostbart for skattebetalerne fordi private tjenesteleverandører tar ut overskudd når de driver bedre enn det offentlige. Han skriver ingenting om hva det koster skattebetalerne når de får dårligere tjenester uten alternativer til heloffentlige tilbud.

Private står i dag for en god del av velferdstjenestene folk flest nyter godt av, enten det er barnehage, hjemmehjelp eller sykehjemsplasser. Brukerundersøkelser viser at foreldre, brukere og pårørende som regel er like godt fornøyd eller bedre fornøyd med tjenestene levert av private enn fra det offentlige.

Målet er at samspillet og konkurransen mellom offentlige og private tjenester bidrar til å gjøre tjenestene bedre. Alt tyder på at dette er tilfellet.

Bjørnstad har rett i at det er to sider av samme sak å snakke om skattenivå og organiseringen av velferdsproduksjon. Men LO og Bjørnstad mener åpenbart at det koster mer for skattebetalerne når private organiserer tjenestene så godt at de kan ta ut overskudd, enn at offentlige tjenestetilbydere bruker hele tilskuddet de får til tjenesteproduksjon og likevel ikke klarer å levere bedre tjenester. Dersom vi hadde avsluttet kontraktene med alle private barnehager, sykehjem og hjemmehjelpsleverandører, ville det eneste svaret for å få opp kvaliteten i tjenestene være mer penger til tjenestene, altså økt skattenivå.

Konkurranseutsetting har ført til bedre organisering og økt kvalitet i tjenestene ut til innbyggerne. På 1990-tallet handlet debatten om at private innen helse og omsorg ville føre til at de rike kunne kjøpe seg ut av helsekøene og de private konkurrere ut offentlig sektor om de beste hodene. Men på grunn av høyresidens pragmatisme, der private leverer tjenester på vegne av det offentlige, kan til og med min mormor, som kom til Oslo som tjenestepike og avsluttet sitt yrkesaktive liv som servitør, bo på et privat sykehjem i Oslo.

Sykehjemmet tar ut overskudd, men er også blitt omtalt som et av de beste sykehjemmene i Norge. Paulus sykehjem drives av det svenske omsorgsforetaket Attendo Omsorg på anbud fra Oslo kommune. Det koster derfor ikke mer å bo på Paulus enn på andre sykehjem i kommunen.

Hovedårsaken til at de kan ta ut overskudd, er at de har fått ned sykefraværet, har god organisering av turnuser og stålkontroll på overtidsbruken.

Premisset for å beholde dagens skattenivå, eller senke det, ville i så fall vært mer privat tjenesteproduksjon, ikke mindre. Men målet er som sagt at også de offentlige tjenestetilbyderne skal bli like gode, eller gjerne bedre, enn de private. De private viser at det er fullt mulig å drive gode omsorgs- og helsetjenester til lavere kostnad enn i dag, med anstendige lønns- og arbeidsforhold.

Dersom det offentlige hadde gått foran, ville det vært mulig å ta ned tilskuddene, og dermed overskuddene, til de private, dersom det var et selvstendig mål.

Skal vi opprettholde dagens velferdsnivå med et skattenivå som fremmer den verdiskapingen vi er avhengig av for å finansiere vår felles velferd, trenger vi alle gode krefter som kan bidra til omstilling.(Vilkår)